Takk for oss!

Nå har vi begge kommet oss hjem- Bodil er tilbake på jobb og Rakel har såvidt begynt å tenke på oppgavene hun skulle skrevet for lenge siden… Så nå vil vi bare si takk for oss, og takk til dere som har fulgt med på bloggen og kommet med oppmuntrende kommentarer underveis!

Tilslutt: Har du lyst på flotte naturopplevelser, store legger, myggstikk, vondt i baken, lange veier, solbrent og stripete hud, sure sokker, enormt stor matlyst, møte mange fine mennesker, stor forbrenning, utfordringer, skrubbsår på knærne og god kondis, så må du sykle Norge på langs!!

Vi er i MÅL!!

Vi har..

• Grått en skvett. Delt av glede, delt av vemod (ihvertfall trønderdel av duoen)
• skåla med champagne-brusen vår
• spist kake og viftet med flagg
• posert i alle slags stillinger til fotosession på Lindesnes fyr
• og klemt på Sissel og Asbjørn som sørget for en knallbra avslutning på målstreken!

 2764 km er tilbakelagt, og det føles litt uvirkelig, men UTROLIG bra!!

En sjarmør-etappe unna målet!

Vi har tatt farvel med Lunde. Fine plassen. Kjempe frokost til Håkon, med så mange påleggssorter, at vi kunne ha forskjellig pålegg på hele nistepakken. Det var stas det. Mette og fornøyde la vi ivei på dagens etappe. Vi har kommet litt bakpå med planen vår de siste dagene, og målet på Evje var litt urealistisk, men verdt et forsøk.. Diverse problemer iløpet av dagen, økte ikke akkurat oddsene. Kan bl.a nevne en punktering, noen mil med synsforvirring (inntil Bodil oppdaget at hun hadde tatt på to sett med linser idag) og vi har syklet ei mil i feil retning (det er litt for mange plasser som heter Dalen i Telemark). MEN.. Til tross for dette, gjett om vi har ankommet EVJE da!! UTROLIG fornøyd med det. Nesten 20mil er tilbakelagt idag, på under 13 timer.. Nå har vi vært ute å spist burger (påspandert av Rakels søskenbarn, Thomas), som også eskorteste oss inn den siste mila til Evje, og DET gjorde susen det.. Vi er klare for vår siste natt i telt, nesten litt vemodig at det er over i morgen! Men sjarmør-etappen igjen, og vi skal skeie ut med risengrynsgrøt, fremfor havregrynsgrøt i til frokost..

Så det suser..

Vi har fått GODVÆR, sykler funker, lår funker (forholda tatt i betraktning), humøret er fint, formen er fin, Lindesnes nærmer seg med storm skritt.. Og det føles egentlig litt rart.
Effektiv start idag fra Vikersund, siden Judith skulle plasseres på et tog i 12-tiden.. 6 mil ble tatt i en fei, og god pause ble anlagt på Kongsberg stasjon med soft is og solings.. Judith ble sendt hjem (UTROLIG kjekt å ha den dama me tur), og tospann Bodil/Rakel tok fatt på nye motbakker.. I godt driv, med rennende svette og pesende pust, hører vi plutselig en kommentar bak oss: “Ja, vi tar dere på motbakkene igjen ja..” (som om vi sykler sakte liksom?!? For DET er ikke tilfelle) Uansett.. Gjett hvem det var.. Ikke peiling?!? Det var de TRE (kjekke) KARENE som vi kappsykla så fælt med i Finnmark (og siden ikke har sett). Et GLEDELIG gjensyn.. Men nå kommer de visst før oss. For vi har campert i Lunde (telemark), på småbruket til Håkon (lærer på Val). STAS! Og her er disket opp med ny oppreide senger, taco med besøk av fine Anne-Alice (tidl. miljøarbeider på Val) og ikke minst sightseeing runde i nærområde, med Telemarkskanalen, og Bodil knipset ivrig ivei med kamera sitt, som var ute av fokus som vanlig..
Ellers er her et nevneverdig lite bad, som krever rygging inn på do, og holde inn magen og løfte hendene, for å smyge seg inn i dusjen.. Fasinerende. Men fint er det i alle fall her..

Det regner…

Dagen oppsummert i korte trekk:
- Judith begynte som vanlig- med flatt dekk.
- Syklet omveier for ikke bryte Norges lover.
- Fikk en Esso-mann til å skrive en side med veiforklaringer.
- Judith glemte klokka på en bensinstasjon og måtte sykle 4 km ekstra.
- Judit velta og fikk heftig sår på leggen. (Ja, Judith sørger for av vi ikke kjeder oss på turen!)
- Rakel velta- igjen…
- To kjekke menn tok oss igjen og syklet de siste milene sammen med oss. (De sykler og Npl, men på ca 13 dager)
- I skrivende stund lyner, tordner og ikke minst regner det.
- Vi sitter ute under et lite soltak og lager middag. Stemning.

- Tilbakelagt distanse i dag: 151,3 km

Klatreetapper og hyppig statoilkopp bruk!

Vi har ankommet Sveastranda camping ved Gjøvik, muligens ikke via raskeste vei.. Men nå er teltet er smekket på plass, vi er godt ned i soveposene,
mengder med vafler er fortært i campingvogna til Laila og Lidvar(søskenbarn t J. og B.) og stemningen er stigende.. Det har vært en noe strabasiøs dag, da vi i første omgang tok et lite gunstig veivalg som resulterte i en svipp-tur om Kvitfjell (Ja, d skianlegget ja. Som ligger helt opp under himmelhvelvingen, på toppen av en 4km bakke rett opp). Fine, rette snarveier i NAF-boka trenger ikke å være så godt egnet i virkeligheten. Det ble raskt avgjort ved nedkomst, at statoil var neste stopp, og det ble anlagt lang pause med både 2 og 3 kaffekopper.. Deretter ble det konkludert med videre ferd på E6, og etter en liten punktering og yrende tut og heiarop ut igjennom bilvindu (fra fine Solveig og Andreas), så syntes vi nesten det begynte å gå ganske godt.. En rask matpause i en handlevogn-bu på Rema 1000 (hadde begynt å regne), og vi var klar for å ta fatt langs Mjøsa.. Vi gikk uheldig nok for en sykkelvei, som skulle vise seg å ende opp i en grusvei.. I kombinasjon med regn, ikke så ypperlig.. Etter noen km, var samtlige i trioen innsmurt i gjørme fra topp til tå, inkl. sykkelvesker.. Sprengningsbehov på sykkelskilt ble erklært, og sterke utsagn at slike veier kun var holdbare nok for brelett-syklere(alà reklame) ble annonsert. Men markjordbær og årets første blåbær gjorde godt gjenopprettingsarbeid.
Ellers har Bodil pugget ulike kornsorter, og trodd hun har funnet mannen i sitt liv. Men så gikk det over. Judith har delt sin lærdom innen kornfeltet og tilført nye middagsforslag. Og Rakel har tatt matinntak-rekord.. Vi har det fint på tur, sånn i sum..

Spenstige lår og slektstreff langs E6!

I dag har det vært en begivenhetsrik dag, med hendelser av variert slag. Dagen begynte med pungtering på Judith sin sykkel- før start. Videre besteg vi Dovre- og lurte på når de skikkelige oppoverbakkene skulle komme… De kom aldri, så Dovre var lett match (sjøl om vi ble tatt igjen av mann på rulleski). På Dovre så vi desverre ingen moskus, men traff derimot søskenbarn av Bodil og Judith! Veien etter Dombås viste seg å by på problemer, siden vi ikke får sykle alle steder på E6… Da vi hadde syklet omveier og blindveier, som gikk både høyt og lavt, traff vi på enda fler søskenbarn av Bodil og Judith på ferie (camping-gla slekt!?).

En ting til må sies; folk er utrolig flinke til å kjøre rundt med syklene sine- stående på taket, liggende på taket, hengende bak bilen, bak campingvogna, foran campingvogna, liggende på tilhenger, stående på tilhenger…ja, folk har sykler overalt… Men å sykle på syklene er det ikke mange som gjør! Mens alle andre har kjørt rundt på syklene sine i dag, har vi syklet kilometervis, og kommet oss helt til Vinstra! Kilometertelleren til Judith sier vi har syklet 150 km i dag. Rakel og Bodil tror den teller litt for fort, siden vi ikke føler oss så slitne…(men lar Judit leve i god tro på at hun har syklet langt i dag;)). 2000km er også passert i dag! Det feires med malacogodterier i dette øyeblikk.